Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.tirsdag, mai 30, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN !
Det er en velsignet tid på året nå
før St.Hans med dagene lysere og lysere
og samtidig den lille redselen inne i oss
for Juli da dagene snur og det går mot
mørkere tider. Jo eldre jeg blir jo mindre liker
jeg mørketiden. Jeg har alltid ment at i
November var Norge ubeboelig.
Jeg husker at min mor bemerket at dødsannonsene i
Aftenposten mot slutten av året da det var mørkest
kunne dekke både tre og fire sider mens "nesten ingen"
gikk bort på sommerstiden.
Så, venner, la oss nyde lyset og sommeren og gå ut i naturen
sammen med venner og kose oss sammen.
I dag sender jeg et dikt, sendt til meg av en leser:
(Kjenner noen forfatteren? E+post: gaapaa@yahoo.com)
Sorgen og gleden de vandrer til hope,
lykke og ulykke ganger på rad.
Medgang og motgang hverandre tilrope,
solskinn og skyer de følges og ad.
Jorderiks gull er prektig muld,'
himlen er ene av salighet full.
Alle ting har sin foranderlig lykke,
alle kan finne en sorg i sin barm.
Ofte er bryst under dyrebart smykke,
fulle av sorger og hemmelig harm.
Alle har sitt, stort eller litt,
Himlen alene for sorgen er kvitt.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Nu spiller jeg Grieg's: Aase's død på
settet mitt. Hvor vakkert er ikke Grieg's Per Gynt Suite.
HA EN GOD DAG !
mandag, mai 29, 2006
GOD TIRSDAGS MORGEN !
En trofast leser av dagens dikt i Trondheim
har sendt meg dette fine diktet:
Skal hilse fra fjellet. (Jon Østeng Hov)
Skal hilse fra fjellet, jeg kommer med bud;
det lyste så herlig der inne.
På floene vogga myrduna brud,
mens vindene lekte så linne.
Det let i kvar busk, det vart slik et kor,
og sang til mitt øre seg søkte.
Og rypa, min elskede, møtte mitt spor,
hvor sti langs med bekken seg krøkte.
Det glitret i stryket, det blinket i vak,
og gleden i brystet mitt bruste.
Over aurete botn storfisken rak,
mens fjellbrisen vasskorpa kruste.
Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg,
mens nevera trivelig smilte.
Og under dens lauvheng med glede jeg såg,
at villreinen stille seg kvilte.
Skal hilse fra fjellet, det evige land,
hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn er blitt som en brann.
Kun der får jeg fred og blir rolig.
GLEDER MEG TIL FJELLTUREN TIL SOMMER'N.
HA EN GOD DAG !
søndag, mai 28, 2006
GOD MANDAGS MORGEN !
Jeg begynner å få vandrelyst til fjellet og
så snart det er mulig uti Juli skal jeg ta
meg en god fjelltur. Denne gangen i Rondane
som jeg ikke har vandret på mange-mange år.
Og selvfølgelig skal jeg over til Lærdal og
vandre Vindhella og Galdane - dette enestående
området med de eldre stiene og veiene blandt
fossen elv og bekker. Noe av det vakreste vi
har i landet.
Ivar Aasen:
DEI GAMLE FJELLI
Dei gamle Fjell i Syningom
er alltid eins aa sjaa,
med same gamle Bryningom
og same Toppom paa.
I Bygdom byggja Sveinarne,
og Huset stender laust;
men dei gamle Merkesteinarne
dei standa lika traust.
Paa Fjellom er det leikande
aa ganga til og fraa
og kring um Toppen reikande
sa vidt um Land aa sjaa:
til Havet kring um Strenderna
med Skip som Fuglar smaa,
og til Fjelli kring um Grenderna
med tusund Bakkar blaa.
Der er so mange Hendingar
i Bygdom komne til;
me sjaa so mange Vendingar
alt paa eit litet Bil.
Dei hava snutt um Vollarne
og flutt og rudt og bygt;
men dei gode gamle Kollarne
dei standa lika trygt.
So stod dei gjenom Tiderna,
vel mange tusund Aar;
og Graset voks um Liderna,
og Lauvet kom kvar Vaar;
og Vinden tok um Topparne
og Vatnet tok um Fot;
men dei gilde gamle Kropparne
dei toko traust imot.
Av Hav kom Sjømann sigande
og lengtad etter Land,
daa saag han Fjelli stigande
og kjendest ved si Strand.
Daa kom det Mod i Gutarne,
som saag sin Fødestrand.
Ja dei gamle gode Nutarne
dei gjera Hugen glad.
HA EN GOD DAG og gå til fjells til sommeren.
(Har du husket å sende en emelding til dine
venner om dagensdikt.com?)
onsdag, mai 24, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN !
Ingen feiret arstidene som Herman Wildenvey.
Blomstenes dikter var han også.
Herman Portaas, som han var født, kunne jo
ikke bli dikter med det navnet.
Nei, men Wildenvey - det hadde klang!!!
Her er hans:
VÅR VED FJORDEN.
Han kom her spillende på syv slags vær
den kjære spillemann som heter våren!
Og langs med veiene med tomme trær
lød inntogstoner nu forleden morgen.
I fuglestruper lå en klang så blank
av solskinnsfryd – som i den glade stunden
da syndflodsvannene i jorden sank
og duen bragt Noah bud fra bunnen.
For ikke lengre siden enn igår
lå alle blomsterbed i sekk og aske.
Da kom en sommerfugl til haven vår,
vi så den vaklende med vingen baske.
Det var som duen fra en vårens ark
et blekgrønt oljeblad slapp ned fra nebbet,
og lot det flyve over vårvåt mark:
"Se, vintrens syndflod er i stadig ebbe."
Nu slikker solen, - som en dyremor
den våte ungen sin, - en snebar jord!
Og der hvor vinterdammer stadig minker,
er det som solen på det tørre super
et lite sommersted for stær og finker,
som prøver tonene i sine struper….
Det er som arken har et innhold tømt,
som hilser syndflodsbunnen gjensynsømt.
Og gamle Noah, -- kall ham våren selv –
den store spillemann – går ut av arken,
og ny begynner han ved gry og kveld
sin vingårdsmann – det er, med havestell.
Og om han ikke planter vin på marken,
er han fra syden, fra et solens land,
har bud og hilsen med fra rus og druer.
Men er han annet enn en spillemann
som veiver lire ved forfrosne stuer ?
Står han og hutrer ved hver havegrind
og lirer gammelkjendte vårens triller?
Og er han kanskje også merket: Blind,
og Gubben Noah, -- er det den han spiller?
Nei, solomstreiferen tar himlens blå
og selve solen til sitt vidne på,
at han er våren, Fruhling, Primavera,
--det kjære barn har mange navnes klang –
the Spring….Printemps …..
Og hvor han kommer er hans gamle sang
som ny på årets åpne Corredera!
En veldig, vidt bereist, men hjemvendt fyr!
Hans alders år skal være millioner….
Men enda spiller han sitt eventyr
som første gang for alle markens dyr. - -
det er som solskinn er blitt lyd og toner.
Det klinger op med en gang dagen gryr
fra tak og trær en sang så lett som luft.
Og snart vil tonene igjen bli duft….
Men våren spiller, og han spiller vilt
syvstrenget lyre, alle syv slags vær:
Sol, storm, regn – og sno – kaldt, varmt
vær og mildt—
går i oktaver gjennem grinden her.
Snart er han innenfor hver haveport
og puster ut, -- og ånder inn, -- o, ånde,
som blåser, belger, bruser vintren bort,
og puster liv i havens allehånde…
Hør, fugletonene med gullmyntklang,
en liten fløitesolo spilt av stæren.
Hør, hvor en måltrost smelter hen i sang!
Nu kremter kråken og nu skratter skjæren!
Og landet løfter sig fra kveld til gry
med brune vidders svarte plogmarksfurer.
Og selv en sunken liten sommerby’
får grønne virkelige vårkonturer!
Så stilner spillet, det blir kveld ved fjorden
og silhouetten av en blokkhusnatt
står som det høieste av fjell på jorden:
som vårens, spillemannens Ararat.
Han frydes over at hans ark er tom,
dens fanger fri som håpets første due….
Og dette hvisker han fortrolig om
med kveldens stjerner under himlens bue.
Sommeren nærmer seg!
HA EN GOD DAG !
tirsdag, mai 23, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN !
En stusslig dag med småregn og tåke.
En ser ikke Mjøsa engang og da er det ille.
Jeg syn's det passer bra med et dikt av
Herman Wildenvey om dette:
VÅRREGN.
Ingen poetisk vårer mer!
Vårregnet faller, noe skjer:
Kjærtegn til noen,
morsmelk til groen.
Men dråpene er ikke tårer mer.
Det regner stille . . .
Det faller så lett, så fritt og ungt,
regnet - det maimilde.
Så blir det med ett så stritt og tungt
og skyene henger sie - -
Så kommer de til sitt bristepunkt,
og så blir det strømmer strie.
Det hviner, trommer og piper!
Det er som en hånd,
som spilte på lyse harpestrenger
plutselig, som en formørket ånd,
i strengene griper
der de som ustemt på harpen henger
og bare er våte strenger . . .
Da er det som solen brister
frem mellem strengene
og som et gyllent dyr i bur
i stengene rister,
ja, rister i stengene . . .
O, natur !
Men da bonden nede på jorden og engene
plirer lurt:
"Rett som det regner, så kommer ei skur!"
LA OSS HÅPE PÅ GODT, VARMT VÆR OG
HA EN GOD DAG !
mandag, mai 22, 2006
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Når man blir eldre så er det ikke lenger
så ofte "Den Første Gang."
Men i hvert fall har vi som eldre minnene
om "den første gang."
(Her måtte jeg stoppe opp og "mimre lit.")
Den første gang ja - vi speidergutta satt på et
skrangletog fra Eina til Gjøvik og snakket om
hvordan det var å kysse ei jente.
Jeg hadde aldri kysset noen i mitt liv og sa så.
Jeg var vel 12-13 år kanskje.
Men Tikke, min venn, han visste !
Og så - plutselig - føk han opp fra tresetet
på motsatt side av kupeen og gav meg et
"franskt kyss." ---
"Sånn er det å kysse !" sa'n.
Det tok meg en del år å komme meg etter den introduksjonen
men etter hvert fandt jeg ut at kyssing i grunnen
var ganske koselig. Siden har jeg - - - -
I dag sender jeg første del av
Henrik Wergeland's (1808-1845)dikt:
DEN FØRSTE GANG.
"For første gamg, for første gang,"
Det giver mangen Smaating Rang.
Den varer kort, -- kun i Sekunden.
Den er forbi, naar den er runden.
Selv Græsset har en saadan Fest:
da regnes unge Foraar bedst,
naar første grønne Mulden bryder,
og Qvisten Hjertebladet skyder.
Metallet fik sin egen Klang
af som det lød den første Gang,
da Alfen hamred ind i Stenen
Sølvdruserne og Kobbergrenen.
Hvis der var Sjel i Rosen, den
sig ønsked, den var Knop igjen,
just i den Stund dens Purpur tændes.
Den døer fordi det ei kan hendes.
Saa mild er Gud, at Alt, hvor smaat,
en "første gang" Triumph har faae't
i den Sekund det Døde lever,
og Livet sig til Himlen hæver.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Diktet er lang men jeg våger meg til å
kutte det av her. Han har allerede gjort
poenget. Og siden poenget er gjort, tilegner jeg
i dag "Dagensdikt.com" til Jorunn hvor hun
nå enn er i verden.
HA EN GOD DAG og husk å sende en email til dine
venner om dagensdikt.com
søndag, mai 21, 2006
GOD MANDAGS MORGEN.
Siden det ikke er mange dagene side
nasjonaldagen vår, kan det passe med
et lite dikt av Vinje:
NASJONALITET.
Vi meiner og trur det gjævaste er
å vera ein Noregs mann.
Ja, denne heimen oss fyrst er kjær;
men vita vi må at den store verd
er berre vårt store fedreland.
Dei største tankar vi alltid få
av verdens det store vit;
men desse tankar, dei brytast må,
lik strålar av soli, som alltid få
i kvar si bylgje ein annan let.
* * * * * * * * * * * * * * * * * *
Så sandt, så sandt.Mye suger vi nok
av vårt eget bryst,men tankeverdenen
og fremskritt er internasjonalt og
tilhører ingen enkelt nasjon.
HA EN GOD DAG OG EN GOD UKE !
torsdag, mai 18, 2006
GOD DAG - GOD DAG, DEN 19. MAI.
Den 16. mai, etter 7 måneders arbeide med programmering
av en ny Internet tjeneste, var alt klart til å bli
annonsert i media i går.
I dag ble det klart at mye av programmeringskoden var
kompromitert og/eller forsvunnet !!!! Alt stoppet opp.
Nå er det fortvilelse i huset. Hva gjør vi nå og hvor
mange måneder blir det forsinket og hvor mye ekstra
vil det koste ? Lite morro !!!!
Men det fikk meg til å minnes et dikt av Ivar Aasen,
og særlig første verset.
LIVET.
Heimen er baade vond og god,
det skifter med Sut og Gaman.
Hæv er den, som med same Mod
kann taka mot alt tilsaman.
Vegen ligger so ymist til
med Staup og store Krokar.
Ein kjemer der, som ein ikkje vil,
og fram i mange Flokar.
Sveinen stemner i Vegen radt
med store Voner i Barmen;
men Vegen verd honom tidt for bratt,
og Voni møtest med Harmen.
Um ei Stund han fær ein Stur,
det heve sitt gamle Gjenge:
Gleda gløymest, fyrr du trur,
men Sorgen sitja lenge.
Kjem han sturen i Verdi ut,
so fær han liten Fagnad;
Verdi snur seg fraa all Sut
og fraa ein Vesallmanns Lagnad.
Ho vil, at Mannen skal stræva hardt
og ikkje fraa Verket vika
og aldri missa sitt Mod for snart,
um endaa Vonerna svika.
Strenge Dagar maa koma paa,
men etter koma dei milde.
Den størse Hugnad me stundom faa,
der minst me vona vilde.
Lauvet fell um Hausten av,
um Vaaren atter det spretter.
Dauden herjar um Land og Hav,
men Livet kjem alltid etter.
Stormen sopar i Skogom hardt,
so Tre og Kvister brotna;
men grøne Kvister vil renna snart
av Rotom til deim, som rotna.
Kjært er Livet med all sin harm;
det klaarnar, alt som det gjenger.
Men endaa treng eg ei Von i Barm
um eit, som varer lenger.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
OG MED DET, HA EN GOD WEEKEND !
onsdag, mai 17, 2006
GOD 18. MAI !
Å nei og nei - i dag fandt jeg jammen et dikt
fra mine barneår, skrevet av D. Jæger.
Diktet sto i Mads Berg's "Skolens sangbok" fra 1945 !
KOM MAI!
Kom mai, du søte milde,
gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde
fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne
at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
gad jeg i marken gå.
Om vint'ren kan man have
vel mangt et tidsfordriv;
man kan i sneen trave -
å ja, et lystig liv!
Men når seg lerken svinge
mot sky med liflig slag,
på engen om å springe -
det er en annen sak!
Kom derfor mai, du milde,
gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde
fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne
at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
gad jeg i marken gå!
* * * * * * * * * * * * * * * *
På Internettet så jeg på bilder av
17de Mai feiringen rundt om i landet -
og i utlandet. På steder der ungene
laget snømenn til nordmenn under
palmer i tropene. Og overalt smilende
nordmenn med flaaaget, stolte av landet vårt
og over det å være Nordmenn!
Det gjør godt langt inn i sjelen.
HA EN GOD DAG.
tirsdag, mai 16, 2006
GOD 17DE MAI !
I fjor sendte jeg "JA VI ELSKER" på nasjonaldagen
vår. I år sender jeg Norges fedrelandssalme av
Elias Blix.
GUD SIGNE VÅRT DYRE FEDRELAND.
Gud signe vårt dyre fedreland
og lat det som hagen bløma!
Lat lysa din fred frå fjell til strand,
og vinter for vårsol røma!
Lat folket som brøder saman bu,
som kristne det kan seg søma.
Vårt heimland i mørker lenge låg,
og vankunna ljoset gøymde.
Men Gud, du i nåde til oss såg,
din kjærleik oss ikkje gløymde:
Du sendte ditt ord til Noregs fjell,
og ljos over landet strøymde.
Og Noreg det ligg vel langt i nord,
og vinteren varer lenge;
men ljoset og livet i ditt ord
det ingen kan setja stenge.
Om fjellet er høgt og dalen trong,
ditt ord heve då sitt gjenge.
Så blømde vårt land i ljos og fred,
det grodde så grønt i lier.
Men atter seig natt på landet ned
med trældom og tunge tider.
Og folket det sukka etter ljos
og du lyste opp omsider.
Om morgonen rann, og mørkret kvarv,
som lenge vår lukke skygde.
Du atter oss gav vår fridoms arv
og honom i trengsla trygde.
Du verna vårt folk og gav oss fred,
og landet med lov me bygde.
Vil Gud ikkje vera bygningsmann,
me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje verja bygd og land,
kan vaktmann oss ikkje tryggja.
Så vakta oss, Gud, så me kan bu
i heimen med fred og hyggja!
No er det i Noreg atter dag
med vårsol og song i skogen.
Om sædet enn gror på ymist lag,
det brydder då etter plogen.
Så signe då Gud den gode såd,
til groren ein gong er mogen.
* * * * * * * * * * * * * * * * *
Med detTE vakre diktet, ha en DEILIG 17DE MAI!
mandag, mai 15, 2006
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Jeg lovet det vakre diktet til
Ingeborg Refling Hagen (opprinnelig
Reflinghagen!)for i går men fikk
diktet til Bjørneboe inn over
Internettet og valgte å sende det først.
Men her er Ingeborg Refling Hagen's dikt
JEG VIL HEM ATT
På hospitalet i Chicago.
Jeg vil hem att, søster Anne !
Jeg vil hem til gamlelandet for at dø.
Jeg vil bæres ned gutua fra tunet vort heme,
læsses varlig oppaa kjærra til Johan og Per.
Jeg vil kjøres som gravbrud langs min barndoms landevei,
mens hengebjørka glitrer og heggeblomster sner.
Jeg har vasket klær her i Uniten, søster Anne.
Jeg har stivet, strøket, presset, jeg har slitt.
Jeg har reisepenger hem att i en bankbok, søster Anne,
alt jeg kunde spare efter tredve aars slit.
Saa du lyt be'a doktor'n faa mig fresk att, søster Anne.
Kanskje ræk jeg hem til pinse.
Kanskje kan jeg endda leve litt.
Ser du sola bygger kveldsbru over Mjøsa, søster Anne?
Ser du huset oppaa bakken?
Jeg vil hem att!
Det er huset vort.
Der bor far og mor og bestemor og alle mine søsken,
vi er mange ser du, søster - -
det er seks ta øs.
Og til mat saa har vi salt og poteter og laka.
Aa du søster Anne ! Laka dæ æ godt!
Gjennem myra under bakken blinker bekken.
Det blir sikkert tidlig vaar i aar - -
Ser du stenhella ved kulpen, søster ?
der syns sot og aaske efter klædesvasken vor.
Og før vintersnøen braaner bakved fjøset og i skogen
gror det solblomster paa myra rundt om bækkefaret vort.
Og naar snøen vel er borte, bakved fjøset og i skogen,
blir det brudehvitt av hvitveis rundt om bækkefaret vort.
Nedst i røisa oppi bakken staar en gamal hegg og bløme.
Der i bakken under heggen har jeg lekestua mi.
Bækken klukler under bakken, fuglen svatrer rundt i bjørkom,
Vesle-Eli skraaler yrt og syng og svøver dokka si.
Men ved pinsetid driv stjernesnø om lekestua mi.
Og naar pinseklokker ringer leker vi at vi har bryllup.
Og en barnebrudefærd trasker to og to rundt heggen
medens stjernesnøen driver over færd og brudepar.
Vil du ha'n Vesle-Ole som her hos dig staar?
Ole, vil du ha'a Inga? - Vener brud du alder faar?
Og det kvitrer op i heggen tit-tit, tit-tit, tit-tit dig!
Presten messer ja og amen,
og de skratler alle sammen tit-tit, hi-hi-ha-ha dig!
Søster Anne, hør ! De skraaler nedi bakken - -
Se de ringer sig til lek og dans.
Alle smaajenten' vil være vakrest,
alle vil de vælges ut til bruden,
alle stræver de og binder krans.
Bare Vesle-Eli nynner glad for filledokka:
"Næste sommer blir jeg sikkert brud.
næste sommer blir jeg syv aar som de andre,
næste sommer blir jeg syv, da staar jeg brud."
Jeg stod barnebrud ved heggen der for førti somre siden
med hvitveiskrans i haaret og blaaveisblaat blik.
Jeg var vakreste smaajenta blandt onga det aaret.
Du skulde set mig, søster, med krans i haaret mit,
det var bløtt og fint og krøllete, ja blankere end ditt.
Trur du jeg blir bra att, søster Anne ?
Jeg lyt frem til gamlelandet for at dø.
Jeg vil bæres ned gutua fra tunet vort heme,
læsses varlig oppaa kjærra til Johan og Per.
Jeg vil kjøres som gravbrud paa landeveien der.
Aa du søster ! Slik veier findes itte her!
Langs gutu, stig og kongsvei er det dype blomstergrøfter,
der væks smørblom og balblom i frodige kjærr.
Og paa mosegrodde steingar blomstrer nypetorn,
væks det renfang, væks det bring og vildripsbær.
Aa du søster Anne ! Slike veier findes itte her.
Det er klokkeklang og brudefærd langs mit lands landeveier.
Slik er mit lands landeveier.
Eventyrets landeveier.
Og de slynger sig i sindet,
og de synger i mit minde,
blomsterkranste og med solspill over barnelek og brudeferd.
Aa, du kjære søster Anne ! Slike landeveier findes ikke her!
Det er fryd og lek og latter i mitt lands glade nætter.
Og par og par trær dansen over midnatslyse sletter.
Det er dugg og lys og blomsterduft i mitt lands sommermorgen.
Og bjørka glitrer, og hegg og rogn staar snedrevhvit om vaaren.
Aa! -- Jeg kjenner jeg blir bra att,søster Anne !
Hjælp mig bare hem att. -- Heme er det vaar --
Jeg skal leve længe endda jeg i gamlelandet,
hvile ut ved lekestua under heggen vor.
Skund dig, søster, naa kjæm baaten!
Farvel ! Hils til Marte og til Liv!
Aa! Jeg hører braket alt fra tømmerfossen.
Sjaa! Der ryk det av ei pipe bortpaa Vik!
Hu ! Det mørkner, søster Anne! Er det skogen?
Er jeg heme? - Er det skogen min ?
For i mitt land er det store skoger, søster Anne,
miledype brer dom sig i bygdom ind.
Itte graate, søster Anne, her er mørkt men jeg er kjendt her.
Kom du bare trygt med haanden din.
Jeg skal leie dig og finde rette stigen.
Her er ingen fare her i skogen min.
Jeg veirer det paa duften av Linea.
En sansløs glæde risler gjennem sjæl og sind.
Jeg hører det paa kvitringen at retnu er det morgen,
jeg hører det paa susingen.
Jeg er i skogen min.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Jeg husker godt at mor leste dette diktet til meg
for lenge-lenge siden og hun og jeg gråt våre modige
tårer og den stakkars vaskekonen. Det gjør jeg fremdeles
når jeg leser dette diktet.
Vi vet aleri hvor vi havner her i verden.
HA EN GOD DAG !
GOD MANDAGS MORGEN !
Jeg fikk oversent dette vakre diktet av
Jens Bjørneboe. Faktisk ett av hans dikt
jeg ikke har lest før så jeg sender det
videre med glede!
KJÆRLIGHETSSANG.
Som grener i et kratt av rosebusker
er våre sjeler slynget om hverandre
Og våre hjerter vokset helt isammen
så ingen evighet kan skille dem
Ja, bøy deg stille over meg, venninde
og se meg inn i sjelen
Se og se
Mitt blikk er inni deg og ditt i meg
De møter ingen motstand i hverandre
Din sjel er i mitt indre - helt
Min sjel i din
Mitt hjerte er et barn ved ditt hjerte
Ligg stille, nu venninde
Slik som himmelen er hvelvet over jorden denne natt
og stille speiler seg i vann og elver
Slik speiles du mot bunnen av mitt blikk
For under dine øynes stjernebilde
er jeg en jord av skoger og av sjøer
HA EN GOD DAG !
torsdag, mai 11, 2006
GOD FREDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND !
Litt av hvert i dag:
Et engelsk dikt av Ebenezer Elliott,
som levde fra 1781 til 1849.
Allerede den gang var de tidligste
spirene der til utjevningspolitikken
som vi har/hadde i Norge om at
"alle skal vaere like."
ON COMMUNISM.
What is communism?
One who has yearnings
for equal division of
unequal earnings;
Idler or bungler, or
both, he is willing
to fork out his penny
and pocket YOUR shilling.
* * * * * * * * * * *
Jeg humrer !!!!!!!!
* * * * * * * * * * * *
Fra Sissel W.
Hot and Cold
A woman who my mother knows
Came in and took off all her clothes.
Said I, not being very old,
'By golly gosh, you must be cold!'
'No, no!' she cried. 'Indeed I'm not!
I'm feeling devilishly hot!'
Roald Dahl
* * * * * * * * * * * * * * * * *
Et dikt sendt inn av Anne B:
Vor det at eg fekk sjå deg,
satt eg på bergja ikveld.
Vor det at eg fekk nå deg,
klev eg i brattare fjell.
Haft eg ei seljefløyte,
bles eg en lengtingslåt,
som steg over myr og mørkje,
og fjellet som skjele oss åt.
Eg har inga seljefløyte,
på bergja ligg natta no.
Stilt kjem ein søg ifrå skoga.
Kanhende han søng meg til ro.
* * * * * * * * * * * * * * *
Fin dialekt. Hvor er den fra ?
* * * * * * * * * * * * * * *
Ja her er litt av hvert.
Til mandag. Ingeborg Refling Hagen's dikt
"Je vil hemmatt."
HA EN GOD DAG !
onsdag, mai 10, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN !
(Fra en sjaber kar!)
I dag fandt jeg et vakkert Svensk
dikt av Stig Dagerman, skrevet i 1954.
Jorden kan du inte göra om.
Stilla din häftiga själ.
Endast en sak kan du göra:
en annan människa väl.
Men detta är redan så mycket
att själva stjärnorna ler.
En hungrande människa mindre
betyder en broder mer.
* * * * * * * * * * * * * * *
Jeg har også fått en melding om at jeg
kanskje burde sende engelske dikt også
en gang i blant. Jeg har to store engelske
dikt antalogier, så jeg skal gjøre det.
En gang i blandt vil jeg derfor sende, som
vanlig, et dikt på norsk og samtidig et
dikt på engelsk.
Her er et lite dikt sendt inn av en leser.
NO DOC.
A poem a Day
keeps the doctor away.
So take pen to paper
and write a caper.
Try and make it funny
make your life a little sunny,
so forget the doctor
you be t he proctor!
Examine yourself
leave the pills on the shelf!!!
Jeg skal ta Sissel's råd og skru på
dikter"hue".
Kanskje det hjelper på magevondt og snue ?!
Ta fortsatt kontakt med dikt forslag og
kommentarer. Veldig velkomne.(gaapaa@yahoo.com)
HA EN GOD DAG !
tirsdag, mai 09, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN !
(Personlig,i hvertfall bedre.)
I dag et fint dikt sent inn av en
av leserne av Dagensdikt.
Tusen takk !
Jeg tar gjerne imot diktforslag.
Vennligst send til gaapaa@yahoo.com)
DEN ANNSAME
Jan Magnus Bruheim
Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter,
dei ansar han aldri på.
Mangt har han å rekkje over.
Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.
Så lid det til endes med dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar er det vorte av?
Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen,
men nådde han aldri att.
* * * * * * * * * * * * * * *
Virkelig et dikt til ettertanke !
HA EN GOD DAG.
mandag, mai 08, 2006
Hei,
Det blir i hvert fall ikker noen God Tirsdag på meg.
Er i seng med matforgiftning og føler meg ganske sjaber.
Kommer tilbake straks jeg blir bedre.
Poete.
søndag, mai 07, 2006
GOD MANDAGS MORGEN !
Jeg fortsetter med dikt om Mjøsa.
Jeg mener å huske at Henrik Wergeland også skrev
et dikt til Mjøsa, men jeg har ikke diktsamlingen
med hans dikt. Hvis noen har det, vennligst send
det til megØ gaapaa@yahoo.com og takk skal du ha.
I dag Alf Preussens diktØ
SÅ SEILE VI PÅ MJØSA.
Det fins så mange drømmer om en gong å bli fri,
det fins så mange lengsler å spekulere i.
Mallorca, Rouen med rødvin og sang.
Men støtt når vi får lyst og utferdsstrang -
Så seile vi på Mjøsa i en sprøkkin holk,
vi kjinne øss på moten, legg ut i frå Totem.
Årepinna knirke, og æillt er hipp som happ.
Vi ror mot Bergseng-stræinna og vinke rørt"farvel"til Kapp.
Og natta er så dunkelblå og verne som på skrømt
og markboks og et fiskjesprøtt en guttjafs må ha glømt,
og bygda sig i mot øss, æillt er ro og fred,
nå egg vi øss og drømme, ser potittgraset bløme
som lilla orkide'r æille Brøttumsbakka ned!
Og St. Hans-orma blinke, som neonlys på "Grand Cafe."
En føle seg så liten og Mjøsa er så stor,
og holken driv på måfå og jamne ut sitt spor,
og "rekstved og tang" og "kjoletøy på fang"
kjem snilt som rim på "Brumundal'n og Vang."
Så seile vi på Mjøsa i en sprøkkin holk,
en ørret laga ringer - store som en finger.
"Plopp!" så blir det stille, det er som om du ser
at månen over Skreia har slept en gledeståre ner...
Så læs vi på en påså der den stille glir forbi,
om "Alltid friske varer" i frå Stange Bakeri.
Så seile vi på Mjøsa i en sprøkkin holk,
og i et kratt ved Vangen som grenser opp til Tangen
der er det far i graset, og gjømt i stein og strå
der ligg en herresykkel ... og setet er det nattdogg på.
Så seile vi på Mjøsa i en sprøkkin holk,
om lykka sku seg vende - å som da sku' hende,
det vil vi itte væta, det har vi itt'no med,
og kalven uti hagan har æiller hørt om frikasse.
Det dufte søtt, og blusse rødt som sydens blomsterfang,
om åtte da'r er kløver'n klar og slåtten er i gang.
Så seile vi på Mjøsa i en spøkkin holk,
og holken gynger stille - spør å hen vi ville ...
"Gyng øss dit det passe, så tæk vi oss en blund."
Og holken gynger sakte .. og driv i læinn ved Minnesund....
HA EN GOD DAG !
onsdag, mai 03, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN !
Jeg har fått et par kommentarer om at jeg
har sendt mange dikt om døden i det siste
og om jeg er nedfor osv.
Neida. Jeg er som alltid i godt humør.
Det er bare det at så mange av dikterne
først og fremst skriver om livet og døden
og da må det jo bli en del dikt om det.
I dag sender jeg et dikt som en trofast
leser av Dagens Dikt har sendt meg.
Det er vel få vakrere landskap i landet enn
de brede bygdene rundt Mjøsa - Norges hjerte.
Hulda Garborg.
MJØSA.
Yndefull stig du av minne
i sumar og solgangsvind,
syng meg som tonar linne
og mjuke i tanke og sinn.
Eg ser deg når blyg du dyljer
ditt anlet i avdagsglans
til surling av silkeblå byljer,
i lysande åkerkrans.
Eg seg deg ved vinters tider
med Skreia så yndeblå,
og alle dei skogkledde lier
med duvande snøfenner på.
Men bjartast i einslege stunder
du lyser i minne-ring
ei Jonsoknatt når du blundar
og spinn deg i draumegull inn.
Når selje og hassel-runnar
aAngar ikring di strand,
og song ifrå tusen munnar
signar ditt ljose land
og skylette alveflokkar
i ring om di heilage øy
leikar til tonar som lokkar,
og songar som aldri skal døy.
Og gjennom dei brotne bogar
i Domen sitt heilage kor,
lyser dei siste logar
av kveldsola raud og stor
og hymner til orgelfylgje,
ein brusande nattmessesong
stig over land og bylgje
frå kyrkja som var ein gong.
Domkirkeruinen i glasshuset på
Domkirkeodden på Hamar er vel verdt et
besøk.
Ellers får jeg se om jeg ikke kan finne
et par andre dikt om Mjøsa. Alf Preussen
skrev ett, vet jeg.
HA EN GOD DAG !
tirsdag, mai 02, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN !
I dag et dikt sendt inn av en trofast
leser av Dagensdikt.com.
FAGREST AV ALT
Knut Dahl.
Fagrest av alt du møter,
er alltid den nye vår.
Du kjenner det varmer i bringen,
som dagene går og går.
Snart er et under i emning
du kjente det også i dag,
en mildere, lysere stemning
ga lufta et varmere drag.
Hurra, kan vi rope sammen
og prise det hele med sang,
for sola er alltid flammen
som holder det hele i gang.
HA EN GOD DAG!
mandag, mai 01, 2006
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Lang weekend med jobbing i hagen.
En deilig tid. Som Ivar Aasen skrev:
"Enno ei Gong fekk eg Vetren at sjaa for Vaaren at røma."
Fra barneårene husker jeg godt Elias Blix's dikt
NO LIVNAR DET I LUNDAR.
No livnar det i lundar
No lauvas det i li,
Den heile skapning stunder
No frem til sumars tid.
Det er vel fagre stunder
Når Våren kjem her nord,
og atter som eit under
Nytt liv av daude gror.
Du vår med ljose dagar
Med lengting, liv og song!
Du spår at Gud oss lagar
Ein betre vår ein gong.
Då me med vigsla tunge,
Med kjærleik heil og klår,
Alt utan brest og sprunge
Skal lova Herren vår.
Vi sang dette diktet i barneskolen
og selv om jeg ikke helt skjønte siste værset
(skjønner det fremdeles ikke)
så lærte vi diktet og sang det med glede.
I dag, har ungene sang undervisning?
Jeg vet ikke, så skriv til meg om det.
(GAAPAA@YAHOO.COM)
En ting vet jeg at de sangene vi lærte dengang
jeg var ung har vært med meg hele livet og vært
til glede mange, mange ganger.
HA EN GOD DAG.
